Skorsteinens oppgave
SKORSTEINENS OPPGAVE er å fjerne røykgassen, slik at ny luft blir tilført ildstedet. Den skal være tett, og den skal kunne håndtere fuktigheten som røykgassen av og til inneholder. I mange tilfeller er det vanskelig for en ufaglært å se at en pipe er skadet eller om den oppfyller dagens krav. Er du i tvil, kontakt oss.
Oppstillingsvilkår
Tegelskorsteiner
Tegelskorstener
Teglsteinskorstener var nærmest enerådende i Norge før 1960. Disse skorsteinene ble i de fleste tilfeller murt med halvsteins vange (110mm). Skorsteinene er kjennetegnet av høy tetthet og høy varmeledningsevne. Skorsteinene ble ofte ført opp tett inntil bærende trekonstruksjoner. (Sintef)
Teglsteinskorstener er tette og har høy varmeledningsevne. Tette skorstener gir gode trekkforhold (etter at skorsteinen er varmet noe opp). Den høye varmeledningsevnen vil imidlertid etter lang tids kraftig fyring kunne gi antennelse av trevirke i kontakt med skorsteinen.
Ved eventuell oppsprekking av en slik skorstein er det ikke lenger noen barriere mellom de varme røykgassene og bygningskonstruksjoner. Ensjikt teglsteinskorstein, som i praksis er alternativ til tresjikts elementskorsteiner, er derfor ikke en spesielt brannsikker løsning.
Med bakgrunn i nevnte problemer med varmeledning i teglsteinskorstener, ble fokus på 1960-tallet derfor rettet mot å redusere skorsteiners overflatetemperatur og å unngå gjennomgående oppsprekking. (Sintef)
Avstandskrav for tegelskorstener
Skorstein av tegl kan ikke stå inntil vegg av brennbart materiale eller dekkes til på sideflatene med brennbar kledning (NS 1502). Det skal være 4 frie sider for ettersyn.
For teglskorsteiner skal røykløpets indre flate være minst 230mm fra brennbart materiale. For skorsteiner med halvsteins vange (110mm) gjelder dette ikke gulvbord, himlingspanel, gulv- og taklister av tre, hvor skorsteinen har minst 20mm tykk puss, samt at det mellom puss og treverk monteres ubrannbar isolasjon med varmeledningsevne minst 0.02m² KW.
Der skorstein med 110mm vange går gjennom bjelkelag av tre, skal skorstein utkrages til 230mm tykkelse.
Dersom skorsteinen har helsteins vange (230mm), kan to vegger av brennbart materiale monteres mot skorsteinen ved hjørnet. Veggene kan ikke plasseres mot samme hjørnet.
Det samme gjelder for skorstein med halvsteins vange. Inntil to vegger kan tilknyttes med forbehold om utstikk på skorsteinen slik at veggtykkelsen på skorsteinen blir 230mm.
Dersom skorsteinen har ventilasjonskanal, kan vegg avsluttes mot kanalens side som ikke er felles med siden av røykanalen. Denne sideflaten kan dekkes helt med brennbart materiale, for eksempel vegg.
Teglskorstein er godkjent i oppstillingsvilkår 1.
Elementskorstein
Elementskorsteiner deles inn i tre hovedtyper: keramiske skorsteiner, sementbaserte skorsteiner og ståls korsteiner. Hver av disse typene deles igjen inn i enskikts, tosjikts og tresjikts skorsteiner. Det er materialet i røykkana len som avgjør hvilken hovedgruppe skorsteinen tilhører.
Den mest vanlige elementskorsteinen i dag er av typen tresjikts. Denne elementskorsteinen er bygd opp av et yttersjikt eller ytterelement, et isolasjonssjikt og selve røykkana len. Det er røykkana len som stiller krav til alt vedrørende tetthet og bestandighet – de to andre sjiktene har andre underordnede funksjoner.
Tresjikts elementskorsteiner er normalt satt opp av relativt porøse elementer med innvendig isolasjon og innføring (foring). Ved normal drift skal denne type skorstein lede lite varme utover. Luft blir trukket inn mot innerforingen for ytterligere kjøling, slik at skorsteinen ikke blir for varm på utsiden. (Sintef)
Sammenliknet med teglsteinsskorsteiner er tresjikts elementskorstein et høyteknologiprodukt. De tre lagene (yttersjikt, isolasjon og innerforing) har bestemte oppgaver. Skorsteinens funksjon er derfor avhengig av dimensjonering og monteringsanvisning, som må være nøye tilpasset og følges. (Sintef)
Avstandskrav for elementskorsteiner
Monteringsveiledningen til typegodkjente elementskorsteiner viser hvordan de ulike elementskorsteinene skal monteres. Elementskorsteiner er godkjent i oppstillingsvilkårene 2 og 3*.
Trekkproblematikk
VEDOVN OG PEIS
I hvert fjerde hjem oppstår det problemer under opptenning. Noen av de oftest forekommende problemene er:
Opptenning
Hvis du har problemer med å få det til å brenne, kan det være fordi du bruker feil type brensel eller fordi det er for dårlig trekk i skorsteinen.
Da kan det være vanskelig å tenne opp fordi skorsteinen er kald og trekket er begrenset.
Det er viktig at brenselet er tørt og at du begynner med småved og pinner. På den måten kan ilden fatne raskt og utvikle den varmen som er nødvendig for å gi godt trekk i skorsteinen.
Røyk i stuen
Hvis det kommer røyk ut i rommet fra ildstedet, kan det skyldes dårlig trekk i skorsteinen. Hvis du har et svært tett hus, og især hvis du har kjøkkenvifte eller ventilasjonsanlegg i huset, kan skorsteinstrekket bli for svakt.
En annen årsak til røykutslipp fra ildstedet kan være misforhold mellom størrelsen på ildstedet og skorsteinen. Det er viktig å vite at det naturlige trekket varierer med utetemperaturen året rundt, og det blir påvirket av vær og vind.
Faktorer som skorsteinshøyden i forhold til høye bygninger eller lignende i nærheten, kan også påvirke det naturlige trekket negativt, forårsake vindnedslag og dermed røyk i stuen.
Ilden dør ut
Luft sikrer god forbrenning. Skorsteinens oppgave er å fjerne røyken, og ved hjelp av skorsteinstrekket sikre tilførsel av frisk luft tilsvarende den mengde røyk ildstedet produserer.
Hvis ildstedet ikke fungerer optimalt kan det skyldes utettheter i skorsteinen eller at vedovnen eller peisen ikke passer til skorsteinens dimensjoner. Dermed kan trekkproblemer oppstå.
Røyk lukt og tilsliting
Hvis ovnsdøren akkumulerer sot og du kan lukte røyk, kan det skyldes dårlig forbrenning. Problemet kan oppstå hvis du bruker rå ved, har stilt inn luftspjeldet feil eller at det er dårlig trekk.
Effektiv forbrenning krever høye temperaturer og nok luft. Hvis du stenger lufttilførselen for raskt går de ubrente gassene og partiklene opp gjennom skorsteinen og forårsaker sot og illeluktende røyk.