Løsningen er heldigvis ikke så komplisert som man kanskje kan frykte. Det er sjelden behov for å rive den gamle pipen. Det finnes enkle og rimelige piperehabiliteringssystemer som raskt og enkelt gir deg en pipe som tilfredsstiller dagens krav. Man senker nye kondensbestandige rør fra toppen og inn i det eksisterende pipeløpet. Disse rørene gir pipa et mindre tverrsnitt, optimalt tilpasset moderne ovner og fyringsmetoder. Rørene er enten av syrefast/rustfri kvalitet eller keramikk, de er meget motstandsdyktige mot all slags påkjenning av både varme og kondens.
I tilfeller hvor det er viktig å opprettholde tverrsnittet i pipen, er kanalsement et riktig alternativ. Er pipa ødelagt over tak må også dette repareres.
*Oppstillingsvilkår 1:
Skorsteinen skal ha minst 10cm avstand til brennbart materiale. Gulvbord og takkledning, samt listverk kan likevel legges inntil.”
**Oppstillingsvilkår 2:
Skorsteinen kan stilles opp mot brennbart materiale i etasjeskille og yttertak (det forutsettes nødvendig klaring for at skorsteinene skal kunne bevege seg fritt). Avstand til vegg av brennbart materiale skal være minst 10cm.
**Oppstillingsvilkår 3:
Skorsteinen kan stilles opp mot vegg av brennbart materiale på max to sider og mot brennbart materiale i etasjeskiller og tak. Det forutsettes nødvendig klaring til vegger og etasjeskiller slik at skorsteinen kan bevege seg fritt.
Teglsteinskorsteiner var nærmest enerådende i Norge før 1960. Disse skorsteinene ble i de fleste tilfeller murt med halvsteins vange (110mm). Skorsteinene er kjennetegnet av høy tetthet og høy varmeledningsevne. Skorsteinene ble ofte ført opp tett inntil bærende trekonstruksjoner. (Sintef)Teglsteinskorsteiner er tette og har høy varmeledningsevne. Tette skorsteiner gir gode trekkforhold (etter at skorsteinen er varmet noe opp). Den høye varmeledningsevnen vil imidlertid etter lang tids kraftig fyring kunne gi antennelse av trevirke i kontakt med skorsteinen.
Ved eventuell oppsprekking av en slik skorstein er det ikke lenger noen barriere mellom de varme røykgassene og bygningskonstruksjoner. Ensjikts teglsteinskorstein, som i praksis var alternativet til tresjikts elementskorstein, er derfor ikke en spesielt brannsikker løsning.
Med bakgrunn i nevnte problemer med varmeledning i teglsteinskorsteiner, ble fokus på 1960-tallet derfor rettet mot å redusere skorsteiners overflatetemperatur og å unngå gjennomgående oppsprekking. (Sintef)
Avstandskrav for teglskorsteiner
Skorstein av tegl kan ikke stå inntil vegg av brennbart materiale eller dekkes til på sideflatene med brennbar kledning (NS 1502). Det skal være 4 frie sider for ettersyn.
For teglskorsteiner skal røykløpets indre flate være minst 230mm fra brennbart materiale. Men dette gjelder ikke gulvbord, himlingspanel, gulv- og taklister av tre, hvis skorsteinen har minst 20mm tykk puss, samt at det mellom puss og treverk monteres ubrennbar plate med varmemotstand minst 0.02m2 KW. Der skorstein med 110mm vange går gjennom bjelkelag av tre, skal skorsteinen utkrages til 230mm tykkelse.
Dersom skorsteinen har helsteins vange (230mm), kan to vegger av brennbart materiale monteres mot skorsteinen ved hjørnet.
Det samme gjelder for skorstein med halvsteins vange. Inntil to vegger kan tilknyttes med forbehold om utstikk på skorsteinen slik at veggtykkelsen på skorsteinen på skorsteinen blir 230mm.
Dersom skorsteinen har ventilasjonskanal, kan vegg avsluttes mot kanalens side som ikke er felles med siden av røykkanalen. Denne sideflaten kan dekkes helt med brennbar materiale, for eksempel vegg.
Teglskorstein er godkjent i oppstillingsvilkår 1.
Elementskorsteiner deles inn i tre hovedtyper: keramiske skorsteiner, sementbaserte skorsteiner og stålskorsteiner. Hver av disse typene deles igjen inn i ensjikts, tosjikts og tresjikts skorsteiner.Det er materialet i røykkanalen som avgjør hvilken hovedgruppe skorsteinen tilhører. Den mest vanlige elementskorsteinen i dag er av typen tresjikts. Denne elementskorsteinen er bygd opp av et yttersjikt eller ytterelement, et isolasjonssjikt og selve røykkanalen. Det er røkkanalen man stiller krav til når det gjelder tetthet og bestandighet, de to andre sjiktene har bare underordnede funksjoner.
Tresjikts elementskorsteiner er normalt satt opp av relativt porøse elementer med innvendig isolasjon og innerforing (foringsrør). Ved normal drift skal denne type skorstein lede lite varme utover. Luft blir trukket inn mot innerforingen for ytterligere kjøling slik at skorsteinens overflatetemperatur holdes lav. (Sintef)
Sammenliknet med teglsteinskorsteiner er tresjikts elementskorstein et høyteknologiprodukt. De tre lagene (ytterelement, isolasjon og innerforing) har bestemte oppgaver. Skorsteinens funksjon er derfor avhengig av at dimensjonering og monteringsanvisninger for skorsteinen og ildsted blir fulgt. (Sintef)
Avstandskrav for elementskorsteiner
Monteringsveiledningen til typegodkjente elementskorsteiner viser hvordan de ulike elementskorsteinene skal monteres. Elementskorsteiner er godkjente i oppstillingsvilkårene 2 og 3**.
VEDOVN OG PEIS
I hvert fjerde hjem oppstår det problemer under opptenning. Noen av de oftest forekommende problemene er: Opptenning
Hvis du har problemer med å få det til å brenne, kan det være fordi du bruker feil type brensel eller fordi det er for dårlig trekk i skorsteinen.
Da kan det være vanskelig å tenne opp fordi skorsteinen er kald og trekket er begrenset.
Det er viktig at brenselet er tørt og at du begynner med småved og pinner. På den måten kan ilden fatne raskt og utvikle den varmen som er nødvendig for å gi godt trekk i skorsteinen.
Røyk i stuen
Hvis det kommer røyk ut i rommet fra ildstedet, kan det skyldes dårlig trekk i skorsteinen. Hvis du har et svært tett hus, og især hvis du har kjøkkenvifte eller ventilasjonsanlegg i huset, kan skorsteinstrekket bli for svakt.
En annen årsak til røykutslipp fra ildstedet kan være misforhold mellm størrelsen på ildstedet og skorsteinen. Det er viktig å vite at det natrulig trekket varierer med utetemperaturen året rundt, og at det blir påvirket av vær og vind.
Faktorer som skorsteinshøyden i forhold til høye bygninger eller lignende i nærheten, kan også påvirke det naturige trekket negativt, forårsake vindnedslag og dermed røyk i stuen.
Ilden dør ut
Luft sikrer god forbrenning. Skorsteinens oppgave er å fjerne røyken, og ved hjelp av skorsteinstrekket sikre tilførsel av frisk luft tilsvarende den mengde røyk ildstedet produserer.
Hvis ildstedet ikke fungerer optimalt kan det skyldes utettheter i skorsteinen eller at vedovnen eller peisen ikke passer til skorsteinens dimensjon. Dermed kan røykproblemer oppstå.
Røyklukt og tilsoting
Hvis ovnsdøren akkumulerer sot og du kan lukte røyk, kan det skyldes dårlig forbrenning. Problemet kan oppstå hvis du bruker rå ved, har stilt inn luftspjeldet feil eller at det er for dårlig trekk i skorsteinen.
Effektiv forbrenning krever høye temperaturer og nok luft. Hvis du stenger lufttilførselen for raskt går de ubrente gassene og partiklene går opp gjennom skorsteinen og forårsaker sot og illeluktende røyk.
Et røyksugersystem fra exodraft gir deg kontroll over trekket i skorsteinen. Røyksugeren monteres på toppen av skorsteinen og lager et undertrykk som sikrer at røykgassene trekkes opp gjennom skorsteinen, og ikke ut i stuen.
Rådyrveien 11, 1823 Knapstad
Tlf: 97 89 28 43 - Daglig leder Kim S. Hagelund
Kim@skorsteinsrep.no
© Unitys. Alle rettigheter forbeholdt. Utviklet av Unitys .